Faktaboks

Også kjent som

forkortet Ariz. eller AZ

kalt The Grand Canyon State og The Copper State

Uttale

ærizounə

Etymologi
engelsk fra spansk Arizonac, avledet fra pima lĭ ṣonak, ‘lille kilde’
Hovedstad
Phoenix
Innbyggertall
7,6 millioner (US Census, 2025)
Landareal
295 234 km²
Høyeste punkt
Humphreys Peak, 3851 meter over havet
Image

Arizona.

Av /Store norske leksikon ※.
Image
Kart over Arizona.
Arizona
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Arizona er en delstat i den sørvestlige delen av USA. Delstaten grenser til Mexico i sør, Utah i nord og New Mexico i øst. I vest danner Coloradoelven grensen mot California og Nevada. Hovedstad og største by er Phoenix.

Arizona har to senatorer og ni medlemmer av Representantenes hus i den amerikanske kongressen.

I 1912 ble Arizona opptatt som den 48. delstaten i USA. Utover på 1900-tallet utviklet gruvedrift seg til å bli en av de viktigste næringene i Arizona. I dag spiller også industri, handel, turisme og ulike tjenesteytende næringer en sentral rolle i økonomien. Landskapet preges av store fjell- og ørkenområder. I den nordlige delen av delstaten ligger Grand Canyon, som er en av verdens største canyoner.

Delstaten er også kjent som The Grand Canyon State.

Natur

Image
Coloradoelven sett fra Glen Canyon Bridge i Coconino.
Image
Saguaro nasjonalpark, sørøst i Arizona.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Image

Grand Canyon med Coloradoelven i soloppgang.

Av /NTB ※.

Arizona kan grovt deles inn i to geografiske hovedområder: det 1500–2000 meter høye skogbevokste Colorado Plateau i nord og Gilabekkenet rundt Gila River i sør. I nord har elven Colorado skåret ut en av jordens mest storslåtte erosjonsdaler, Grand Canyon. Fjellene når opp i over 3000 meter med Humphreys Peak (3851 meter over havet) som det høyeste. Landskapet i sør domineres av en ørkenslette med enkeltstående fjell og høydepartier.

Befolkning

Før den europeiske koloniseringen på 1600-tallet var området som i dag utgjør Arizona befolket av amerikanske urfolk. De største gruppene var blant annet navajo, hopi, apache, tohono o'odham og pima. I dag bor mange av urbefolkningen i delstatens reservater.

Fra 1700-tallet slo spanske kolonister seg ned i området. Mot slutten av 1800-tallet bidro gruvedrift og etableringen av jernbanen til sterk befolkningsvekst, særlig fra andre deler av USA. Etter andre verdenskrig fortsatte folketallet å øke, blant annet flyttet mange pensjonister til delstaten på grunn av det fordelaktige klimaet.

Arizona har i dag en stor andel spansktalende befolkning. Mange har røtter i den tidlige spanske og meksikanske bosettingen i området. Fra 1970-tallet har delstaten også fått økt innvandring fra andre latinamerikanske land.

De fleste innbyggerne bor i byer og tettsteder. De største byene er hovedstaden Phoenix, Tucson, Mesa og Chandler.

Næringsliv

Industri, handel, finans, turisme og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Arizonas økonomi. Siden 1990-tallet har også teknologibasert virksomhet fått større betydning for næringslivet, særlig i storbyområdet rundt Phoenix.

Industrien omfatter blant annet produksjon av elektronikk, maskiner og næringsmidler. Delstaten har også en betydelig fly- og romfartsindustri som er nært knyttet til det amerikanske forsvaret. Arizona er USAs største produsent av kobber. I tillegg utvinnes det blant annet pimpstein, sølv, gull og molybden.

Jordbruket er i stor grad avhengig av kunstig vanning. Det dyrkes blant annet høy, bomull, sitrusfrukter og ulike typer grønnsaker. Husdyrhold av særlig storfe er en viktig del av landbruket. Turisme er en betydelig inntektskilde, særlig i Grand Canyon, Monument Valley, Petrified Forest og andre naturområder. Delstaten har to av USAs største damanlegg, Hoover- og Glen Canyon-dammene. Det føderale vannkanalsystemet Central Arizona Project har stor betydning for vannforsyningen til jordbruk og de større byene.

Arizona har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. De største er Arizona State University i Tempe (grunnlagt i 1885) og University of Arizona i Tucson (1885). Universitetene er knyttet til forskning innen blant annet teknologi, romfart og medisin.

Arizona har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger noe under det nasjonale gjennomsnittet.

Historie

Arizona var bebodd av en rekke stammesamfunn, blant andre navaho og apache, i tusener av år før de første europeere ankom området. De første, som kom fra Mexico, var ledet av den spanske fransiskanermunken Marcos de Niza i 1539. I perioden 1692–1711 ble det bygd en rekke misjonsstasjoner, og spanjoler bygde såkalte «presidios» (festningsbyer) i Tubac i 1752 og i Tucson i 1775. Da Spania avsto Arizona til Mexico i 1821, ble nåværende Arizona en del av Nueva California, også kalt Alta California.

Etter krigen mellom USA og Mexico i årene 1846–1848 ble størstedelen av Arizona amerikansk i 1848. I 1854 ble området sør for Gilaelven ervervet gjennom det såkalte Gadsden-kjøpet i 1854. Under den amerikanske borgerkrigen ble området – sammen med vestlige deler av nåværende New Mexico – organisert som territorium i 1863. Krigene mellom settlerne og apachene, ledet av Geronimo, pågikk til 1886. Området ble etablert som delstat og opptatt i unionen i 1912 som den siste av de 48 sentralstatene i det kontinentale USA.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg