Hawaii

Alle øyene er av vulkansk opprinnelse. Den lange rekken av øyer er dannet ved at et, trolig stasjonært, magmakammer gjennom 30 millioner år har presset opp vulkansk materiale og dannet stadig nye øyer gjennom nye brister i jordskorpen (Stillehavsplaten) etter hvert som denne har beveget seg nordvestover.

Aktive eller sovende vulkaner finnes i dag kun på øyene Hawaii og Maui. Øya Hawaii er den geologisk yngste av Hawaiian Islands og er fremdeles under oppbygging. Høyeste punkt er den utslokte vulkanen Mauna Kea (4205 meter over havet). Mauna Loa (4169 meter over havet) er fremdeles aktiv. På Mauna Keas østskråning ligger verdens største aktive vulkankrater Kilauea, som har hatt et mer eller mindre sammenhengende utbrudd siden 1983. Mauna Kea og Kilauea ligger begge innenfor Hawaii Volcanoes National Park som står på UNESCOs verdensarvliste. Maui hadde sitt siste utbrudd i 1790. I havet sør for Hawaii er en ny vulkan aktiv, og den vil trolig danne en ny øy i løpet av de neste 10 000 år.

Landskapet på øya Hawaii er relativt slett skrånende ned fra vulkanene. På Kauai, som er den geologisk eldste av hovedøyene, har vær og vind hatt tid til å danne et variert terreng med dypt utskårne daler.

De ti øyene i nordvest er nesten helt erodert ned, og de lengst i nordvest (inkludert Midway Islands) er klassiske korallatoller.

• Les mer om Planteliv på Hawaii og Dyreliv på Hawaii.

Klimaet er behagelig maritimt tropisk. Middeltemperaturen i Honolulu ligger i årets kaldeste måneder (desember–mars) på 22,5 °C; i de varmeste måneder (juli–oktober) på 26 °C. Øyene er mesteparten av året under innflytelse av nordøstpassaten. Nordøstskråningene (losiden) mottar derfor store nedbørmengder, ofte mer enn 7500 millimeter i året, og sørvestskråningene (lesiden) svært lite, ofte mindre enn 400 millimeter i året. Niihau, Lanai og Kahoolawe ligger i regnskyggene fra de større øyene. Mount Waialeale på Kauai er et av verdens mest nedbørrike steder, og Hilo på Hawaii er USAs mest nedbørrike by.

Hawaii var opprinnelig bebodd av urbefolkningen hawaiiere, som er etterkommere av østpolynesiske folkegrupper. Utover på 1800-tallet førte kontakten med blant annet handelsmenn og sjøfolk fra Europa og Nord-Amerika til at sykdommer spredte seg blant befolkningen. Dette bidro til at folketallet sank sterkt mot slutten av 1800-tallet.

På 1900-tallet økte folketallet jevnt som følge av naturlig tilvekst og innvandring fra særlig andre deler av USA og Asia. Fram til 1970 sto øya Oahu for nesten hele befolkningsveksten, siden har folketallet økt også på flere av de andre hovedøyene. I perioden 1970–1992 ble folketallet på Hawaii, Maui og Kauai fordoblet.

Store deler av befolkningen bor i urbane områder på Oahu, der hovedstaden Honolulu ligger. Øyene Hawaii, Maui og Kauai har også en betydelig befolkning. Kahoolawe og de nordvestlige øyene er ubebodde.

Hawaii har en av de mest etnisk sammensatte befolkningene i USA. Innbyggere med asiatisk bakgrunn utgjør den største befolkningsgruppen. Hawaiiere utgjør fortsatt en betydelig del av befolkningen, men mange av innbyggerne har blandet etnisk opprinnelse. Hawaiisk er et austronesisk språk og snakkes i dag av relativt få, men urbefolkningens kultur og tradisjoner står likevel sterkt i delstaten.

• Les mer om polynesiske språk.

Turisme, handel, offentlig sektor og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Hawaiis økonomi. Etter andre verdenskrig har turisme utviklet seg til å bli den klart største næringen i delstaten. Flere millioner mennesker besøker øygruppen årlig, særlig fra det amerikanske fastlandet og Japan. Oahu har tradisjonelt tatt imot de fleste turistene, men turisme har etter hvert også fått stor betydning på Maui, Hawaii og Kauai.

Føderal offentlig virksomhet er en betydelig inntektskilde på Hawaii. Det amerikanske forsvaret har flere militære baser på øygruppen, særlig på Oahu, der blant annet Pearl Harbor ligger.

Jordbruket har vært under omlegging på 2000-tallet. De store sukkerrør- og ananasplantasjene har i stor grad blitt avviklet. I dag dyrkes det blant annet macadamianøtter, grønnsaker, papaya, bananer, appelsiner og kaffe. Husdyrhold av særlig storfe og meieriproduksjon har også betydning i enkelte områder. Mesteparten av industrien er konsentrert til Oahu, der det produseres blant annet næringsmidler og byggevarer.

Hawaii har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det største er University of Hawaiʻi (grunnlagt i 1907) i Honolulu, som har campuser på flere av øyene. Universitetet er knyttet til forskning innen blant annet marinbiologi.

Hawaii har en av USAs minste delstatsøkonomier, men inntektsnivået per capita har over lengre tid ligget over det nasjonale gjennomsnittet. De lange transportavstandene til det amerikanske fastlandet bidrar til et høyere kostnadsnivå enn i resten av USA.

Honolulus internasjonale flyplass er et viktig knutepunkt for flytrafikken mellom Amerika og Asia, Australia, New Zealand og det sørlige Stillehavet. Persontrafikken mellom de fire hovedøyene foregår utelukkende med fly. Kun Oahu har et fullt utbygd offentlig kommunikasjonsnett. Honolulu er viktigste havneby for godstransport.

Hawaii ble befolket av utvandrere fra den nærmeste polynesiske øygruppa, Marquesasøyene, 3200 kilometer lenger sør. Hawaii antas å være den siste av øyene i Stillehavet som ble befolket, trolig omkring 300 evt. Fra 800-tallet begynte en innvandring av folk fra Tahiti.

James Cook kom til Hawaii i 1778 og ga øyene navnet Sandwich Islands, til ære for den fjerde jarlen av Sandwich. Den polynesiske befolkningen var organisert i en hierarkisk samfunnsordning med høvdinger, prester og arbeidere. Språket manglet skriftlig form, men det eksisterte en rik muntlig kultur. Metaller var ukjent, mens tre, skjell og bein ble bearbeidet med stor dyktighet. Hawaiierne hadde en velutviklet kalender, og navigerte sine havgående doble kanoer og utriggere med stor presisjon.

Kong Kamehameha 1. (1782–1819) samlet øyene til ett rike. Etter 1820 begynte amerikanske og britiske misjonærer sitt virke, og kristendommen ble tidlig offisielt anerkjent som religion.

I 1835 ble de første sukkerplantasjene etablert med amerikansk kapital og arbeidskraft fra øyene. Hawaiierne var imidlertid lite villige til å la seg bruke i denne fremmede produksjonsformen. I 1850-årene begynte eierne av plantasjene å innføre kinesiske arbeidere. Fra 1878 til 1890 kom et stort antall portugisere fra Madeira og Asorene. De passet heller ikke inn i plantasjeeiernes planer, fordi de gikk inn for å skaffe seg egen jord eller annen virksomhet snarest mulig. Dette gjaldt mer eller mindre også andre innvandrere, og det måtte stadig innføres ny arbeidskraft. Fra 1880-årene innvandret mange japanere, senere også folk fra Filippinene, Korea og Puerto Rico.

Fra midten av 1800-tallet ble Hawaii også politisk en amerikansk interessesfære, etter at britiske og franske interesser lenge hadde vært i konflikt, vesentlig på grunn av stridigheter mellom de forskjellige misjonsselskapene. En konstitusjonell forfatning, vesterlandsk rettsvesen og moderne industri, teknikk og levesett ble gradvis innført. De innfødtes selvstyre ble beholdt etter 1840. Republikken ble innført i 1894, men i 1898 ble øyene annektert av USA, og fikk sin forfatning som amerikansk territorium i 1900.

Siden 1900 har Hawaii gjennomgått en rask økonomisk og kulturell utvikling, og har også fått stor strategisk betydning for USA. Japans overraskende angrep på flåtebasen Pearl Harbor 7. desember 1941 satte USAs stillehavsflåte ut av funksjon i en periode. Etter at skadene var reparert, spilte øyene en betydelig rolle som fly- og flåtebase under Stillehavskrigen. 21. august 1959 ble Hawaii opptatt som USAs 50. delstat.

• Planteliv på Hawaii
• Dyreliv på Hawaii
• Delstater i USA
• USAs geografi
• USAs befolkning