Kentucky

Den østlige delen av Kentucky tilhører Cumberland Plateau, som er den sørligste del av fjellkjeden Appalachene. Platået er oppskåret av trange elvedaler, blant annet kildeelvene til Cumberland og Kentucky River, og når i Big Black Mountain opp 1263 meter over havet. Området har store forekomster av steinkull (Eastern Coalfield), og fjellene er dekket av tett løvskogvegetasjon.

Også i sørvest (Western Coalfield) er landskapet kupert, mens den midtre delen er et rolig bakkeland. Det kalles i nord Bluegrass-distriktet og er kjent for sin fruktbare jord, dannet ved forvitring av kalkstein, og for sin hesteavl. Kalksteinsområdet er rikt på underjordiske elveløp og huler, blant annet Mammoth-Flint Ridge Cave, verdens største hule. Landskapet lengst i vest, mellom elvene Tennessee, Mississippi og Ohio, er en del av Mississippis elveslette. Elvene renner for det meste nordover til Ohio River.

Klimaet er temperert med rikelig nedbør, som faller temmelig jevnt fordelt over hele året. Årsmiddeltemperaturen varierer mellom 13 og 16 °C; Louisville har en januartemperatur på 1 °C, 26 °C i juli. Årsnedbøren er høyest i sør, lavest i nordøst; 1130 millimeter i Louisville. Omkring 40 prosent av arealet er skogkledd (eik, hickory, ask med mer).

Området der Kentucky ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet shawnee og cherokee. Fra slutten av 1700-tallet vokste befolkningen raskt gjennom innvandring fra Storbritannia, Tyskland, Irland og andre deler av USA. Fram til den amerikanske borgerkrigen ble mange afrikanske slaver brakt til Kentucky, noe som bidro til at delstaten tidlig fikk en betydelig afroamerikansk befolkning.

Under store deler av 1900-tallet var befolkningsveksten i Kentucky lavere enn landsgjennomsnittet. Mange afroamerikanere flyttet i denne perioden til andre deler av USA. En høy andel av befolkningen regnes som hvite, men siden 1980-årene har innvandrere med latinamerikansk og asiatisk bakgrunn bidratt til en mer sammensatt befolkning.

Flertallet av innbyggerne bor i byer, men delstaten har fortsatt en betydelig befolkning som bor i rurale områder. De største byene er Louisville, Lexington, Bowling Green og Owensboro. I nord inngår deler av Kentucky i storbyområdet rundt Cincinnati i Ohio, blant annet Covington.

Utover på 1800-tallet utviklet Kentucky seg til å bli et jordbrukssenter i regionen. I dag spiller også industri, handel, transport og ulike tjenesteytende næringer en sentral rolle i økonomien.

Delstaten er særlig kjent for hesteoppdrett, produksjon av bourbonwhisky og dyrking av tobakk. I tillegg dyrkes det blant annet soyabønner, hvete og rug. Husdyrhold av særlig storfe er også en viktig del av landbruket. Delstaten har også en betydelig meieriproduksjon.

Industrien omfatter blant annet produksjon av maskiner, biler, kjemikalier, elektronikk og næringsmidler. Utvinning av kull har tradisjonelt vært en viktig næring, men har fått mindre betydning etter andre verdenskrig. Det utvinnes også olje og naturgass i delstaten. Ohioelven spiller en viktig rolle for handel og transport i regionen.

Kentucky har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Blant de største og mest kjente er University of Kentucky i Lexington (grunnlagt i 1865) og University of Louisville i Louisville (1798).

Kentucky har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger under det nasjonale gjennomsnittet.

Ved ankomsten av europeiske utforskere og nybyggere var området, i dag kjent som Kentucky, for lengst bosatt og til dels utviklet av amerikanske urfolk. Mens de første bosetterne antas å ha vært nomadiske jegere, er det funnet spor av eldre samfunn, seremonielle jordhauger og gravplasser. Det er kjent at folkegruppene shawnee og cherokee har hatt virkefelt i henholdsvis nordlige og sørlige deler av Kentucky. En rekke andre mindre urfolksgrupper, slik som chickasaw og yuchi, har tidvis også hatt tilhold i delstaten.

De første europeiske utforskerne ankom området via Mississippielven fra 1600-tallet. Handelsfolk og utforskere fra de østlige områdene ankom via Ohioelven først på 1700-tallet.

Kentucky var det første området vest for Allegheny Mountains som ble kolonisert av amerikanere fra de 13 opprinnelige koloniene som grunnla USA. Det skjedde umiddelbart før den nordamerikanske frihetskampen i årene 1775–1783. Området ble først organisert som en del av Virginia, men skilt ut og opptatt som den 15. staten i unionen 1. juni 1792. Kentucky forsøkte å holde seg nøytral i den amerikanske borgerkrigen, men ble invadert av sørstatstropper i 1862, og innbyggerne sto splittet mellom nord- og sørstatene. Både unionens president Abraham Lincoln og de konføderertes president Jefferson Davis var født her.

• USA
• USAs historie
• Oversikt over USAs historie
• USAs politiske system
• Delstater i USA

• United States Census Bureau
• The Statistics Portal