Rødsand Gruber

Jernmalmforekomsten inneholdt i gjennomsnitt 25 prosent magnetitt samt metallet vanadium og titanmineralet ilmenitt. Av bergarten amfibolitt er det produsert pukk og grus, også etter jernmalmdriftens tid.

Samlet produksjon var cirka 15 millioner tonn malm, som ga cirka 4 millioner tonn konsentrat med cirka 65 prosent jern, 2 prosent ilmenitt og 0,5 prosent vanadium.

Etter malmfunn i 1849, var det fra 1870-tallet forsøksdrift i dagbrudd. Gruveselskapet A/S Rødsand Gruber ble etablert i 1910. Oppredningsverk for magnetseparering ble bygd.

Christiania Spigerverk overtok i 1927 som hovedeier og utvidet gruveanlegget for å levere råstoff til et elektrisk råjernsmelteverk i Bremanger i Svelgen, Sogn og Fjordane, som kom i drift i 1928. Fra 1954 eide Spigerverket begge. Jernmalmslig (konsentrat) gikk til selskapets råjernsovner i Bremanger og Nydalen i Oslo, som framstilte et høyverdig råjern med vanadium- og titaninnhold. Fra omkring 1930 lyktes det å framstille verdifullt vanadium og fra 1959 ilmenitt for salg. I 1960 var det 192 ansatte.

Fra 1972 inngikk Rødsand Gruber i industrikonsernet Elkem. Krisen i stålindustrien fra 1974, da Elkem satset på ferrolegeringer og stål, rammet Bremanger og Rødsand. I 1980 la Bremanger Smelteverk om produksjonen fra jern til silisium, og etter vedtak i 1981 stanset gruvedriften på Raudsand i 1982. Siste båtlast med jernmalmslig gikk i 1989.

Produksjon av pukk og grus var tatt opp av bergverket og fortsatte ved Hesselberg Vei, fra 1988 A/S Veidekke. Anlegget er fra 1989 også brukt til gjenvinning av avfall fra aluminiumsindustrien.

• norsk bergindustrihistorie
• jernmalm

• Innvik, Petter Eirik (2010): Rødsand Gruber: Velstand fra dypet. Rausand Grubeklubb
• Berg, Bjørn Ivar (red.) (2016): Bergverk i Norge: Kulturminner og historie. Fagbokforlaget