statsforbindelser – Store norske leksikon

Statsforbindelser er en fellesbetegnelse på ulike former for sammenknytning av stater hvor deltagerstatene fortsatt fremstår som (delvis) selvstendige (del)stater.

En statsforbindelse er fastere enn en allianse, noe som ofte viser seg ved at statsforbindelser utvikler egne fellesorganer.

Historien har en rekke eksempler på statsforbindelser, men en generell inndeling er vanskelig fordi den enkelte statsforbindelse gjerne er særegen. Det er likevel mulig å peke på noen hovedtyper statsforbindelser.

Forbundsstater

Forbundsstater, føderalstat, føderasjon, er en stat som består av flere delstater. Delstatene kan blant annet kalles stater (USA), provinser (Canada), kantoner (Sveits) og land (Tyskland). Disse er knyttet sammen av en felles forfatning.

Statsforbund

Statsforbund er en statsforbindelse som bygger på traktat, ikke på en felles forfatning. I et statsforbund er statene likestilte og har dessuten beholdt sin selvstendighet, som i Det tyske forbund fra 1815 til 1866.

Personalunion

Personalunion er en statsforbindelse mellom to selvstendige stater hvor statsoverhodet er felles, og hvor dette ikke er en følge av en folkerettslig avtale, men av tronfølgereglene i de to land. Personalunion bestod blant annet mellom Storbritannia og Hannover fra 1714 til 1837.

Realunion

Realunion er en statsforbindelse hvor forbindelsen er knyttet gjennom monarken og en traktat mellom deltagerstatene. Eksempler på realunion er den svensk-norske union fra 1814 til 1905, den dansk-islandske union fra 1918 til 1944, og Østerrike-Ungarn fra 1867 to 1918.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Alminnelig folkerett

Stian Øby Johansen

Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo