Carsten Smith

Smith var først dosent i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1960 til 1964 før han var professor samme sted fra 1964 til 1991. Det neste tiåret var han høyesterettsjustitiarius, og dermed leder av Norges øverste domstol, fra 1991 til 2002. Han var en av få som ikke først var høyesterettsdommer før han ble domstolens leder.

Smith vokste opp i Oslo og tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1949, knapt 17 år gammel. Samme år begynte han å studere ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), som skulle bli hans arbeidsplass og «andre hjem» i mer enn 40 år. Han utmerket seg allerede den gang ved sin faglige dyktighet og deltakelse i et utall aktiviteter.

Sitt første større juridiske arbeid, Erstatning og trygd, skrev Smith som 19-åring sammen med Birger Stuevold Lassen og Ingolf Vislie. De unge studentene vant en prisoppgave, og et av bedømmelseskomiteens medlemmer uttalte at avhandlingen var «så moden, grundig og klar at jeg skulle tro det er en avgått høyesterettsdommer som har skrevet den i sitt otium».

Smith ble cand.jur. i 1956 med fremragende eksamensresultat. Han var deretter dommerfullmektig ved Asker og Bærum tingrett.

Carsten Smith ble universitetsstipendiat i 1957, dosent i 1960, og i 1964 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap ved UiO «med særlig plikt til å undervise i handels- og bankrett».

I 1991 ble Carsten Smith utnevnt til høyesterettsjustitiarius, den første siden 1909 som ble hentet utenfor domstolens egne rekker (Smith hadde vært konstituert høyesterettsdommer i to kortere perioder i slutten av 1980-årene). Han tok – både før og etter tiltredelsen – til orde for at Høyesterett i større grad burde konsentrere seg om prinsipielle saker. Hans hovedtese, som etter hvert fikk alminnelig tilslutning, var at Høyesteretts oppgave i første rekke er å bidra til rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling.

Smith hadde ofte et sterkt engasjement i de sakene han var med på, og det gledet ham når han fikk tilslutning for sitt syn. Men selv om han i enkelte saker ikke oppnådde tilslutning, lå hans grunnleggende respekt for andre dommeres oppfatning alltid fast.

Som justitiarius var Smith utpreget utadvendt, og frem til han gikk av med pensjon i 2002 bidro han til å synliggjøre Høyesterett blant statsmaktene. For ham var det viktig at både media og allmennheten skulle få innsyn i og forståelse for det arbeidet Høyesterett utførte. I større grad enn det som tradisjonelt har vært vanlig blant norske dommere tok Smith – også som justitiarius – med betydelig engasjement del i den rettspolitiske debatten. Dette gjaldt særlig spørsmål knyttet til domstolenes rolle, menneskerettighetenes gjennomslagskraft og samenes stilling. Ved sitt virke bidro han til en økt forståelse for betydningen av rettslige betraktninger i samfunnspolitiske spørsmål.

I 1996 ble Smith oppnevnt som leder av Domstolkommisjonen. Arbeidet resulterte i en rekke tiltak for å styrke domstolenes administrative uavhengighet og selvstendige stilling i forhold til de øvrige statsmaktene.

Han var gift med Lucy Smith, Norges første kvinnelige professor i rettsvitenskap og første kvinnelige rektor ved Universitetet i Oslo.

Carsten Smith var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1966 og var preses der fra 1991 til 1993. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1991 og fikk storkorset i 2003. Han hadde også storkors av den svenske Nordstjärneorden og var kommandør av den islandske Falkorden og av Finlands Vita Ros’ Orden.

Han fikk Fritt Ords honnør i 1985. I 1996 fikk Smith den nordiske juristprisen. I 2010 mottok han Rettssikkerhetsprisen, særlig for sitt arbeid for innføring og styrking av menneskerettighetene i Norge.

Smith var hoveddommer i TV-programmet Kvitt eller dobbelt i 1963, 1966 og 1985. Han var æresdoktor ved en rekke universiteter i inn- og utland.

Et utvalg

• Erstatning og trygd. Om ulykkestrygd og ikke kontraktsmessig erstatningsansvar i private arbeidsforhold (sammen med Birger Stuevold Lassen og Ingolf A. Vislie), 1953
• Solidaritet og regress i erstatningsretten. Omkring ikrafttredelseslovens § 26, 1962
• The relation between proceedings and premises. A study in international law, 1962
• Garantirett, 3 bind, 1963–1976 (bind 1 Garantioppgjør, 1963, og bind 2 Studier i garantiretten, 1964, utgjør Smiths doktoravhandling, bind 3 Garantikrav og garantistvern, 1976; 2. utgave 1981)
• Forelesninger over kausjonsrett og tilgrensende formuerettslige emner (utgitt ved Erik C. Stoltz, Oddvar Leira og Eilert Stang Lund), 1964 (2. utgave ved Hans Flock, 1970, 3. utgave Kausjonsrett ved Marianne Olssøn og Terese Smith, 1997)
• Notater i bank- og pengeretten, 1975 (3. utgave 1979)
• Statsliv og rettsteori, 1978
• Kredittliv og rettsteori, 1979
• Bankrett og statsstyre, 1980
• Norsk rett og folkeretten (sammen med Lucy Smith), 1982
• Om samenes rettsstilling (Samerettsutvalgets innstilling), NOU 1984:18, 1984
• Samerett. Gamle rettskilder og ny rettsdisiplin, UiT. Institutt for rettsvitenskap. Skriftserie 1, Tromsø 1987
• Rettstenkning i samtiden. Rett, økonomi, politikk, 1992
• Loven og livet. Foredrag, artikler, taler, 1996
• Domstolene i samfunnet (Domstolkommisjonens innstilling), NOU 1999:19, 1999
• Dommersyn utenfor dommen. Foredrag, artikler, taler, 2001

• jus
• Høyesterett
• rettsvitenskap
• samerett
• dommer

• Lødrup, Peter med flere, red. (2002): Rettsteori og rettsliv: festskrift til Carsten Smith til 70-årsdagen 13. juli 2002
• Tjomsland, Steinar (2004): biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 8