I 1991 ble Carsten Smith utnevnt til høyesterettsjustitiarius, den første siden 1909 som ble hentet utenfor domstolens egne rekker (Smith hadde vært konstituert høyesterettsdommer i to kortere perioder i slutten av 1980-årene). Han tok – både før og etter tiltredelsen – til orde for at Høyesterett i større grad burde konsentrere seg om prinsipielle saker. Hans hovedtese, som etter hvert fikk alminnelig tilslutning, var at Høyesteretts oppgave i første rekke er å bidra til rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling.
Smith hadde ofte et sterkt engasjement i de sakene han var med på, og det gledet ham når han fikk tilslutning for sitt syn. Men selv om han i enkelte saker ikke oppnådde tilslutning, lå hans grunnleggende respekt for andre dommeres oppfatning alltid fast.
Som justitiarius var Smith utpreget utadvendt, og frem til han gikk av med pensjon i 2002 bidro han til å synliggjøre Høyesterett blant statsmaktene. For ham var det viktig at både media og allmennheten skulle få innsyn i og forståelse for det arbeidet Høyesterett utførte. I større grad enn det som tradisjonelt har vært vanlig blant norske dommere tok Smith – også som justitiarius – med betydelig engasjement del i den rettspolitiske debatten. Dette gjaldt særlig spørsmål knyttet til domstolenes rolle, menneskerettighetenes gjennomslagskraft og samenes stilling. Ved sitt virke bidro han til en økt forståelse for betydningen av rettslige betraktninger i samfunnspolitiske spørsmål.
I 1996 ble Smith oppnevnt som leder av Domstolkommisjonen. Arbeidet resulterte i en rekke tiltak for å styrke domstolenes administrative uavhengighet og selvstendige stilling i forhold til de øvrige statsmaktene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.