Faktaboks

Glasgow

Gælisk: Glaschu

Uttale

gla:sgou

Image

George Square med Scott-monumentet (Sir Walter Scott) og St. George House i Glasgow.

Av /NTB ※.

Glasgow er Skottlands største by i Storbritannia, og utgjør et selvstendig kommunalt område kalt City of Glasgow. Byen ligger på begge sider av elven Clyde, 32 kilometer fra utløpet i Atlanterhavet. Glasgow er Skottlands viktigste industri- og handelssenter, og den tredje viktigste turistdestinasjonen i Storbritannia etter London og Edinburgh. I 2025 feiret Glasgow 850 år.

Bybeskrivelse

Glasgow er delt inn i fem store bydeler: City Centre, North, Southside, West End og East End. Hver bydel har sin karakter i form av sosioøkonomiske forhold, befolkningssammensetning, historisk utvikling og bylandskap. Glasgow er en dynamisk by som tradisjonelt har hatt veldig variert omdømme (på tidlig 2000-tall kjent som «Europas drapshovedstad», og siden 2014 ofte omtalt som «Storbritannias mest vennlige by»). Kunst og kultur står veldig sterkt i Glasgow, særlig musikk og arkitektur. I 2008 ble Glasgow som den første britiske by erklært en musikkhovedstad av UNESCO. Glasgow er et viktig kultursenter med anerkjente museer som Kelvingrove og Hunterian, som er Skottlands eldste offentlige museum.

Glasgow har to flyplasser (Renfrew og Prestwick) og T-bane. Byen har store grøntområder som Glasgow Green og Queens Park. Hamden Park er hjemmebanen til det skotske fotballandslaget. Glasgow er også ledende innen høyere utdanning med seks uavhengige institusjoner, blant annet University of Glasgow, University of Strathclyde og Glasgow School of Art.

Historie

Glasgow vokste fram fra en liten kristen bosetning etablert av St. Mungo/St. Kentigern på 550-tallet. Det sies at byens navn kommer fra denne bosetningen som var kjent som «kjært grønt sted», eller «Glasgu» på keltisk. I løpet av middelalderen vokste byen. I 1175 ble Glasgow erklært en skotsk «burgh» og i 1450 fikk byen byprivilegier. Byen ekspanderte som handelssenter etter Skottlands og Englands forening til kongeriket Storbritannia i 1707, og overtok etter hvert en stor del av handelen med de nordamerikanske koloniene, for eksempel import av sukker, rom og tobakk. Utbruddet av den amerikanske uavhengighetskrigen midt på 1770-tallet førte til store tap for byen, da den ble avskåret fra tilførsler av noen av sine viktigste importvarer, særlig tobakk. Det ble i stedet etablert en blomstrende bomullsindustri som vedvarte frem til Den amerikanske borgerkrigen (1861–1865).

Den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1800-tallet førte til en sterk vekst innen skipsbygging, jern- og metallindustri og kjemisk industri. Glasgow var et ledende industrisenter i Storbritannia frem til kriseårene tidlig i 1970-årene. Både folk og nyere industri har i stor grad etablert seg i de såkalte new towns, som er anlagt utenfor selve Glasgow for å avlaste mer sentrale og tettbefolkede bydelene.

Næringsliv og industri

Industri har formet Glasgow, og byen var tidligere kjent som «imperiets verksted». Byens økonomi var lenge knyttet til skipsverftene, men etter en nedgang på 1970-tallet har næringslivet blitt mer variert med blant annet teknologi, forskning, finans, industri, handel og film- og TV-produksjon. I dag har Glasgow store havneanlegg, bygd for eksport av råvarer (kull og jern) og tunge industriprodukter (skip, lokomotiv, stål og gruvedrift).

Offentlige institusjoner, kultur og idrett

Image

Triumfbuen McLennan Arch markerer den nordvestlige inngangen til parken Glasgow Green.

Av /Shutterstock.

Glasgow er ved siden av Edinburgh det viktigste utdannings- og kultursenter i Skottland, med blant annet to universiteter: University of Glasgow (grunnlagt i 1451 etter mønster av universitetet i Bologna) og University of Strathclyde (grunnlagt i 1796).

Scottish National Orchestra (grunnlagt 1894) og Scottish National Opera (grunnlagt 1962) holder også til i Glasgow. Byen har også store kunstsamlinger, biblioteker, musikkhøyskole og botanisk hage. Byen er sete for både katolsk erkebiskop og for anglikansk biskop.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg