trettendedagen

Ifølge Frostatingsloven skulle den trettende juledagen holdes like hellig som juledagen. Dagen er markert på praktisk talt alle norske primstaver. De vanligste symbolene er et kors, tre mannsfigurer eller tre kroner.

En skikk på trettendedag i byene var stjernegutter, skoleelever som kledde seg ut som de vise menn og gikk fra dør til dør og utførte stjernespillet. Stjernespillet er et tradisjonelt skuespill med sang, som skal formidle hendelsene rundt Jesu fødsel. Opphavet til denne skikken var kirkelige julespill. Skikken var vanlig frem til ut på 1800-tallet, men døde ut de fleste steder i Norge tidlig på 1900-tallet.

Ifølge folketroen skulle det ha en helbredende effekt å påkalle de vise menn ved visse sykdomstilstander. Særlig gjaldt det epilepsi («fallesyke»). Bakgrunnen var at de vise menn «falt ned» straks de så Jesusbarnet.

Trettendedagen markerte slutten på julefeiringen og var en stor festdag. Mange steder spiste man julemat og danset og drakk. Det var også en tradisjon å brenne lys i trearmede lysestaker. Ifølge folketroen ble denne kvelden sett på som nesten like farlig som Lussi langnatt (13. desember), fordi man trodde at trollfolk og andre mørke krefter var ute. Man skulle derfor holde seg innendørs.

Trettendedagen var også en merkedag som ifølge folketroen kunne varsle hvordan vårvær og vokster ville arte seg. Var det mildvær denne dagen, var det et tegn på at man ville få en mild vår og gunstige forhold i jordbruket. Slik været var trettendedagen, ville det bli i 13 uker fremover, ifølge folketroen.

Besøk som kom rett etter jul, kunne man ta varsel av. Kom det en fremmed mann inn til kvinner som satt og spant, ble han kalt rokkmann. Hvis han hadde langt og tykt skjegg, ville det bli godt om ull i det kommende året. Var han uten skjegg, var det dårlige utsikter. Man kunne også ta varsel av en kvinne som kom inn på låven til menn som tresket. Var kvinnen god og rund, ble det gode kornavlinger. Var hun tynn og spinkel, ville avlingene bli dårlige.