Image
En viktig aktivitet under juletrefesten er å gå rundt juletreet hånd i hånd og synge julesanger.
Av /Digitalt Museum.

Juletrefest er en fest for barn som feires mot slutten av juletiden.

En av de viktigste aktivitetene under juletrefesten er å gå rundt juletreet og synge julesanger. Vanlige sanger på juletrefester er for eksempel Musevisa, Så går vi rundt om en enebærbusk, På låven sitter nissen og Du grønne, glitrende tre.

I tillegg er det gjerne selskapsleker for barna og enkel servering, for eksempel med pepperkaker og gløgg. Et vanlig innslag er også at julenissen kommer innom festen til slutt, for å gi gaver eller godteri til barna.

Skikken med juletrefester begynte på 1800-tallet. Det er fortsatt en populær skikk. I dag arrangeres juletrefester gjerne av skoler, barnehager, foreninger eller borettslag. Noen arbeidsgivere arrangerer juletrefester for sine ansatte og deres barn.

Bakgrunn

Image
Av /DigitaltMuseum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Juletrefestene dukket opp kort tid etter at juletrær ble vanlige i julefeiringen. De første sporene etter juletrær stammer fra Tyskland på 1500-tallet, men i Norge ble ikke juletrær vanlig før ut på 1800-tallet. En av de første juletrefestene i Norge fant sted i Kristiania (Oslo) på 1840-tallet.

Juletrefestene kan ha sin bakgrunn i høstingen av juletreet, som ble gjort i romjulen eller på trettendedagen (6. januar). Før i tiden ble juletrærne ofte dekorert med spiselig pynt som julekaker, frukt, nøtter eller rosiner. Det var vanlig at barna plukket av den spiselige pynten før juletreet ble kastet, og fordelte godene mellom seg. Noen valgte å dele ut den spiselige pynten til de fattige.

Under andre halvdel av 1800-tallet var juletrefestene hovedsakelig offentlige og ble arrangert i byene som et hjelpetiltak for fattige barn. Juletrefestene ble gjerne arrangert av kjente privatpersoner, eller av bestemte foreninger og organisasjoner (for eksempel Frelsesarmeen eller Frimurerlogen).

Skikken med juletrefester spredte seg deretter også til landsbygden. Festene ble ofte arrangert av presten eller skolemesteren, og ble raskt populære.

Etter hvert sluttet juletrefestene å handle om veldedighet. På landsbygden fortsatte offentlige juletrefester å bli arrangert, men de ble i større grad ansett som sosiale tilstelninger, hvor folk fra alle sosiale lag var velkomne. I byene ble juletrefestene i større grad privatisert.

Utover 1900-tallet ble det vanlig at julenissen deltok på festen, for å dele ut gaver eller godteriposer til barna.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berg, Knut Anders, Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang. (1993). Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Gyldendal norsk forlag: Oslo.
  • Haugen, Bjørn Sverre Hol (2023). «Juletrefesten. Etablering av ein skikk», i Tidsskrift for kulturforskning Vol 22 nr. 2. Pdf
  • Hodne, Ørnulf. (2007). Jul i Norge. Cappelen: Oslo.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg